NMBU Friluftsliv

Denne påsken skulle tilbringes på ski i Jotunheimen. Det var ikke et dumt valg, siden det skulle vise seg å bli den fineste påska på minst 300 år. Etter en busstur la Kagge, Helene, Jon Peder og Håvard ut fra Tyin. Eventyrlyst og motivasjon var en ekspedisjon verdig. Solkrem i trynet og solbriller på. Da vi skulle slå opp teltet den første kvelden oppdaget vi at vi manglet innerteltet. «Hehe, jaja», sa vi da og lot oss ikke bry med det. Vi får vel heller gå hytte til hytte da. Dermed ble det seint før vi kom fram til Fondsbu. Vi spiste middag i tørkerommet, et utsøkt måltid!

Neste dag gikk vi mot Skogadalsbøen. Etappen starta med en bratt bakke opp, og slutta med en bratt bakke ned. Vi fikk se solnedgangen over Hurrungane før det ble mørkt. Da oppdaget vi at draget til Fjellpulken var knekt og i dårlig tilstand. «Hehe, jaja», sa vi da og lot oss ikke bry med det. Vi får vel heller ta av oss skia og fire pulken ned denne bratte skråningen i mørket da. Dermed ble det seint før vi kom fram til Skogadalsbøen. Vi fikk mange blikk fra de andre gjestene der vi satt og spiste fiskesuppe i lobbyen klokka halv elleve. Det var nok en vinn-vinn situasjon at vi fikk et firemannsrom til sovesalspris.

Videre gikk turen mot Olavsbu. Det ble en lang dag i motbakke stort sett hele veien. Men moralen var på topp: Pulkdraget var spjelka på proft vis, og fellene sang vakkert i snøen. Det var et spektakulert syn å se fullmånen stige opp i enden av dalen vi gikk i. Etterhvert fikk Helene ganske vondt i ryggen. «Hehe, jaja», sa vi da og lot oss ikke bry med det. Vi får vel bare etterlate henne her da. Heldigvis hadde hun ikke blitt lam. Vi kom fram ganske seint, så vi endte opp med å sove i stua. Neste morgen fikk vi servert kaffe av en engelskmann. Deretter gikk vi tilbake til Fondsbu. Denne etappen gikk faktisk ganske fort, så vi kom IKKE seint fram. Og Håvard tryna bare en gang med pulken. På Fondsbu var det mange folk med fargerike merkeklær og Oslo-dialekt. Vi drakk øl og spilte yatzy.

Siste dagen gikk vi over Tyin til bussen hjem. Det er et langt og kjedelig vann. Alt i alt var det en fin ekspedisjon, men minimalt av skader og dødsfall.