Høsttur til Jotunheimen

1

22-25. september

22.september stod tolv av friluftgruppens ypperste turfolk klare for å stable seg inn i to «Rentawreck» biler på GG-parkeringen. Etter mye klabb og babb, klarte vi tilslutt på et imponerende vis å få plass til alt av turbagasje og folk. 224km senere stod vi parkert ved foten av Jotunheimen og gjorde oss klare for ettermiddagens etappe. Rett ved Leirungsåe i Leirungsdalen fant vi en fantastisk teltplass blant høye tinder og brusende elver. Mens noen slo opp telt, gjorde dagens matlag klar middag sånn at alle ble gode og mette før det ble mørkt.

2

Neste morgen våknet vi til overskyet vær, men etter dagens første kopp med kaffe var alle klare for tur. Med litt lettere sekker enn på gårsdagens etappe la vi ut mot Rasletind (2105moh). Etter hvert som vi begynte på den virkelige stigningen, lettet skydekket og vi fikk se Jotunheimen i all sin høstprakt. Vi bestemte oss da for å ta en pause i solskinnet, og godt var det, for da vi begynte å nærme oss toppen viste Jotunheimen sin lunefulle side. Planen var egentlig å rekke Mugna (2159moh) og Munken (2105moh) for å få tre nye 2000-topper i boken, men været satte en stopper for det. Brått var det ingen blå flekk på himmelen og bakken var blitt hvit. Da vi nådde toppen var det ingen sikt og full snøstorm, som gjorde at vi fort returnerte til camp.

Vel nede var skydekket igjen oppløst, og vi nøt en fin solnedgang med tacofredag ala Jotunheim (som smakte godt selv uten avocado og agurk.) Gode og mette fant vi frem sovepose og aliaskort som førte til mye latter og god stemning. Etter en intens runde med alias var det fantastisk å legge seg på rygg, og følge med på den stadig klarere stjernehimmelen mens vi diskuterte livets store spørsmål.

Dagens topp innebar kryssing av den fryktede Leirungsåe. Noen fra gruppen hadde fulgt elven østover og vestover uten å finne et sted å krysse elven tørrskodd. Det ble derfor bestemt at vading var eneste mulighet. Da alle hadde kjent på det iskalde brevannet og mistet følelsen i føttene begynte oppstigningen til dagens mål – Høgdebrotet (2226moh). Tåka hang ned over toppene, men vi bestemte oss likevel for å prøve oss på toppen, da det var en del vind og skydekket var skiftende. Etter en deilig rast med free flow av sjokolade i alle Freias slag, satte vi inn toppstøtet. Da vi kom på toppen var sikten dårlig, og vår planlagte rute videre om Tjønnholstind, ble raskt endret. Etter et gruppebilde med toppvarden, lettet skydekket noe og vi fikk utsikt utover Steinflybrean og delvis mot Tjønnholstind.

På vei ned ble gruppen delt i to, da noen ønsket å gå en lenger tur og gikk mot Bukkehåmårtjønne, før de returnerte mot basecamp. Tre andre gikk ned mot brekanten til Steinflybrean for å ta noen kule bilder. Videre tok de veien ned mot elva i bunnen av Leirungsdalen, for å prøve å finne et sted å krysse elva tørrskodd, med morgenens iskalde vading friskt i minne. Det endte med nokså dramatisk bading i en iskald elv som ønsket å vise sine krefter. Med flaks og hell gikk det bra med begge to, og vading over elva ved basecamp ble som å vasse på en sydenstrand.

Dagen endte med digg tomatsuppe-gryte og et lite bål. Finnes vel ikke noe bedre enn å avslutte en fantastisk dag i Norges beste fjellheim med bål, stjerneklar himmel og veldig godt selskap.

6

Da vi åpnet glidelåsen i teltduken på søndag ble vi møtt av blå himmel og en sol som enda ikke hadde kommet over kanten i øst. Dette lovet bra for dagens turmål, Knutshøe (1517moh). Den alltid så vemodige nedpakking av camp ble gjort, frokosten inntatt og sekkene påsatt før vi ruslet mot bilene som stod parkert ved veien over Valdresflye. Med lettere sekk satte vi kursen mot Knutshøe og kom opp til toppen i strålende sol og glitrende turkist Gjende-vann. De med kamera fikk fylt opp minnekortene sine, før vi gikk tilbake til bilene.

7

Med slitne ledd og støle muskler var det deilig å sette seg inn i bilene. Turen ble avsluttet med burgerkjøp på Fagernes mest slitne gatekjøkken. Kvalme og mette måtte vi nå innse at turen nærmet seg slutten. En fantastisk tur med NMBU’s beste folk, toppturer, snøstorm, sjokolade, iskald vading, god mat, sol, latter og stjernetitting.

Tusen takk for turen!

PS: neste gang tar vi med en kopp med tacokrydder, agurk og avokado.

Anne Linn Svendsen og Nikoline Asdøl