NMBU Friluftsliv

Helga raste fra oss i ei heidundranes fart. Plutselig var det tirsdag og vi er tilbake til Ås igjen. I skrivende stund forsøker jeg å repetere og ta innover meg alt vi har lært i de siste dagene. Jeg sitter igjen med ny kunnskap og masse gode minner. Det er spesielt en ting jeg sitter igjen med; det er umulig å bli utlært om naturens krefter. Kanskje er jeg enda mer usikker når det kommer til skred nå, enn jeg var før jeg dro.. Uansett har jeg lært at det å ta sjanser i fjellet der det er fare for skred er en livsfarlig risikosport man bør holde seg unna.

Dag 1 -Avreise og ankomst

Da skoledagen var omme satte to stappfulle biler kursen over Hemsedalsfjellet mot Sogndal. Etter en lang reise og en enda lengre dag ankom vi hytta langt inne i Jostedalen. Vi ble passe overrasket over standarden på hytta. De fleste av oss hadde ikke sett for seg en så moderne og tilrettelagt hytte. Vi kom frem til varm hytte, gode senger, vedovn, oppvaskmaskin, velutstyrt kjøkken, stort bad etc. For oss som var innstilte på å kanskje sove i telt var dette en varm opptur! Jostedal Camping vil vi gjerne anbefale videre.

Dag 2 – Bli kjent med skredterreng

Til tross for lang reisevei og kort natt, satte vi tidlig i gang på fredag. Vi skulle være ferdigpakket og klar til å møte guiden vår, Rune kl 0900 for å begynne kurset. Etter en god dose havregrøt og litt kaffe var vi klare. På første dag av skredkurset skulle vi lære oss hva som var sikkert terreng å gå i for å unngå skredfare. Vi kjørte opp til Myri, spente på oss skia og satte kursen innover Geisdalen. Mye kursing og dialog med guiden underveis gjorde oss bevisste på å ikke bare beine på, men at det å observere og lese terrenget rundt oss i større grad er veldig viktig.

Siden vi hadde to felles middager denne helga, delte vi oss inn i to lag som skulle lage middag en dag hver. I dag serverte Ingrid, Anders og Charlotte hjemmesnekra burger med salsa, båtpoteter og guacomole! Vi avsluttet siste innendørs skredøkt først rundt kl22.30 denne dagen, så vi fikk virkelig erfare at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves.

Dag 3 – Hva gjør man hvis noen blir tatt av skred?

Dagen startet med bananpannekaker, havregrøt og planlegging for dagen. Vi var veldig heldige med været disse dagene – nesten skyfritt om dagen og stjerneklart om natten. Dette resulterte naturlig nok i en kjølig morgen, så kjølig at bilen så vidt startet. Gradestokken i bilen viste -20 grader celcius. Vi kom oss likevel opp til Bjørnstegane og parkerte bilen her. Vi hadde planlagt en tur opp til Bjørnstegfjellet. På vei oppover i bjørkekrattet fikk vi prøve skredutstyret på ordentlig. Vi gravde ned skredsøkere, og lærte hvordan den kjappest mulig skal bli funnet. I tillegg lærte vi hvordan man burde grave for å fjerne mest mulig snø på kortest mulig tid. Dette prøvde vi to ganger. Den første gangen brukte vi over ti minutter for å grave oss 1,5 meter ned i snøen, mens på andre runde brukte vi i overkant av fire minutter. Når hvert sekund teller, har altså teknikken utrolig mye å si. Vi fant fort ut at skredkurset ikke bare fordelaktig for en selv, men det er også nyttig å ha for å kunne være til hjelp dersom andre skulle bli rammet av skred. I dag var det Anna, Jørgen og Sigrid som sto for middagen, og vi fikk servert laks i form med karrisaus og ris. Helt fantastisk god middag denne dagen også. Resten av kvelden ble brukt til spill, kos og planlegging av morgendagen.

Dag 4 – La opp vår egen skitur og hjemreise

Før avreise hadde vi pakket og vasket oss ut av hytta. Vi kjørte likevel like tidlig avgårde som de andre dagene. I dag hadde vi nemlig planlagt vår egen tur som vi skulle presentere for Rune (guiden). Han sa ikke like mye denne dagen som tidligere dager, så vi gjorde noe riktig i alle fall. Vi bevegde oss opp i bratt terreng mot Bjørkanosi og kom oss helberget ned igjen. Siden planlegging av turen i dag var overlatt til oss, fikk vi virkelig erfare hvor krevende det kan være med alle hensyn man bør ta for å være på den sikre siden. Terreng, vær, vind, temperatur, snømengde og mye, mye mer spiller en viktig rolle. Vi lærte en del om snøkvalitet før vi suste ned igjen til bilen og tok farvel med Rune – en suuuper guide, som vi også kan anbefale videre!

Takk for turen 😀

Charlotte Borchsenius