NMBU Friluftsliv

 

Torsdag 27. september – søndag 30. september.

En helt alminnelig torsdag satte vi av sted fra NMBU og nordover langs E6. Etter noen få timers kjøring hadde mørket ankommet, og da vi kjørte bakkene til Ringebufjellet ble vi møtt av både tåke og snø. Vi parkerte bilene på en liten parkeringsplass langs veien, og rundt oss var et stort stummende mørke.

Turen inn til Jammerdalsbu gikk relativt greit, men da månen var gjemt bak noen skyer og snøen skulte alle stier så endte vi opp med å lete litt etter T-merkingene. Dette gjorde bare at tacoen smakte enda bedre, og det var en gjeng med blide og turklare studenter som la seg til å sove den kvelden

Det viste seg fort fredag morgen at vi både kunne se helt til Jotunheimen og Rondane, for ikke å snakke om alle fjellene som lå litt nærmere. Vi tok turen videre innover fjellet, og lette oss frem til et gammelt tysk Junker Ju 52 flyvrak fra andre verdenskrig. Det var en del vind og snøføyk, så vi utsatte lunsjen litt.

På tilbakeveien skulle vi nemlig forbi en gammel gjeter- og jegerhytte. Det er ikke store bua, men det var plass nok til at vi fikk sneket oss inn og spist litt lunsj. Etter lunsjen gikk turen tilbake til Jammerdalsbu, og med litt Kniffel (tysk yatzy) og quiz ble det en koselig kveld inne på hytta.

Planen for lørdagen var å gå en rundtur over en del mellomstore topper i området. Ringebufjellet er egentlig ganske flatt, men vi klarte å finne en del høydemeter uansett. Det var litt mer vind og snøføyk enn dagen før, så utsikten fra toppene var varierende. Da vi var cirka halvveis ble skydekket lavere og tettere. Etter hvert kunne vi bare se ti-femten meter rundt oss. Dette var selvfølgelig også akkurat det delen av turen vi skulle finne tilbake til stiene, men etter en liten titt på kartet fant vi frem til stien slutt.

Søndag morgen pakket vi ned alle tingene våre og vasket oss ut av hytta. Vi tok et siste farvel til det avslappende og stressfrie hyttelivet og gikk til bilene – en tur som var mye lettere nå i dagslyset enn det var på torsdagen.

Vi kjørte bilene til foten av fjellet Gluggen, og gikk den litt bratte stien opp dit. På søndagen hadde vi endelig været på vår side, så det var godt og varmt i solsteiken da vi trasket oppover. Da vi nådde toppen hadde mesteparten av snøen på bakken smeltet, så vi fikk for første gang en grå og grønn utsikt utover fjellandskapet.

Da vi kom ned fra Gluggen tok vi en felles farvel før vi fordelte folk og bagasje i bilene. Kort oppsummert var det en veldig hyggelig tur med bra folk og fint landskap. Selv om vi var noe uheldige med være fikk vi sett flesteparten av dyrene i fjellfaunaen, og det er ikke mange dagene i året det er høstfarger i dalene her oppe.

 

Audun