NMBU Friluftsliv

Rundt kl 08.00 lørdag morgen var det oppmøte utenfor Sørhellinga. Oppmøtetiden ble endret i siste liten, og det ble tydelig at to stykk ikke hadde merket seg endringen da de ble oppringt og spurt om de ikke var langt unna. Turen var egentlig planlagt med en overnatting på Norefjell Høgevarde hytte, men på grunn av veldig dårlige prognoser for været på søndag, tok turleder Iselin en avgjørelse i god fjellvett-ånd om å kun ta en dagstur i stedet. Fjellvettregel nummer åtte: «Vend i tide, det er ingen skam å snu.». Uansett, for å gjøre ventetiden kortere for alle sammen kjørte vi til Pentagon for å plukke opp syvsoverne. Da syvsover nummer 2 kom til bilene sa han «Jeg har ikke fått med meg noen ting egentlig, men jeg er klar for alt!» Og med det mottoet var vi klare. En turlysten gjeng på 11 studenter fordelt i tre biler på vei mot Norefjell.

Etter litt fram og tilbake mellom fulle parkeringsplasser ved Norefjellstua, var vi klare for marsj omtrent klokken tolv. Det var ny-preppa løyper, blå ekstra under skia og solbriller på hodet. Det eneste som manglet var sola, men den var vi rimelig sikre på at vi skulle finne litt lengre opp i høyden.

Gruppa ble ganske raskt delt i to, en framtropp og en baktropp. Dermed ble vi enige om å møtes i krysset før Augunshaug for å spise lunsj sammen. Sola varmet i ryggen og Norefjell ga oss frisk fjelluft og deilige naturbilder som ga ro i sjela. Baktroppen, inkludert meg, var veldig fornøyde der vi gikk. Etterhvert ble vi i tvil om vi faktisk kom til å få spise lunsj med framtroppen, på grunn av deres ambisjoner om å runde en annen topp før lunsj. Baktroppen tok av i krysset opp mot Augunshaug, og plutselig så vi framtroppen BAK oss! Vi ble glade for å se dem, og de ble glade for å se oss. Framtroppen hadde rotet seg litt fram og tilbake i løypene, men fra det punktet gikk vi i samlet flokk oppover.

Marsjen oppover var preget av veldig skiftende tåkedekke. Planen ble å spise lunsj når vi var kommet over skydekket, men sol og tåke skiftet raskt og vi ble så sultne på et punkt at vi tok ut av løypa selv om det var tåke. Det ble laget en veldig fin snøbenk til alle sammen, og jammen fikk vi sol fra klar himmel også! Utsikten var slående, med tykk tåke nede i dalen under oss og med utsikt over til fjellene på andre siden. Vi hygget oss i sola med matpakke, kjeks, spekepølse og Kvikk Lunsj.

Etter en god og lang lunsj spente vi igjen på oss skia og fortsatte oppover mot Augunshaug. For å nå toppen måtte vi bestige en lang, veldig bratt bakke. En skistav ble ødelagt på vei opp her. Etter å ha kjempet oss oppover, kom omsider alle mann til topps! Der ventet gruppebilde med selvutløser, og energipåfyll til turen ned.

Heldigvis fantes det en løype rundt fjellet ned igjen, så vi slapp å ploge for harde livet ned den lange, bratte bakken vi nettopp hadde besteget!! Turen ned bød likevel på et par knall og fall for enkelte. Sitat Sverre: «Ingen god dag i bakken, uten litt snø i nakken».

Tåken tettet seg til når vi kom nedover fra høyden, og på et eller annet tidspunkt må vi ha mistet skiløypa ned til parkeringen, for vi fant plutselig oss selv på toppen av slalåmbakken. Vi så på et kart at parkeringsplassen lå i bunnen av slalåmbakken, så fra derfra ble slalåmbakken løypa hjem. Heldigvis hadde heisen antakeligvis akkurat stengt så vi var stort sett de eneste i bakken. En gjeng langrennsgåere i tykk tåke ned slalåmbakken! Dette ble en mulighet for de med fjellski til å øve på svingene sine, mens det ble en god del ploging for oss med langrennsski.

Sirkelen ble sluttet tilbake i Ås med felles middag. Vi lagde pizza, spiste og hygget oss. Vi ble alle enige om at vi hadde hatt en veldig fin og innholdsrik dag på tur!

Takk for turen ❤

//  Emilie Kristine Rohde Larsen