NMBU Friluftsliv

Fredag ettermiddag troppet i overkant av tjue studenter opp ved Sørhellinga: Det var tid for den årlige bli kjent-hytteturen med NMBU Friluftsliv.

Blant de oppmøtte var det en god blanding av norske og internasjonale studenter, og for mange var dette det første møtet med friluftsgruppen. Selv kjente jeg bare et par-tre studenter fra før, og var spent på å møte andre likesinnede turgåere.

Med en GPS fra 2013 ble det en interessant kjøretur opp til Sandoren, med rushtrafikk og omkjøringer. Sist inn til hytta kom vi heldigvis fram til ferdig bål og god stemning, og den litt tunge stemningen fra bilturen løste seg raskt opp. Hvor deilig er det ikke å komme fram til bålvarme og kos! Med bålpanne, burger og potetgull toppet kvelden seg, og etter hvert som mørket falt på beveget vi oss inn på hytta for spill og prat. Noen la seg til å sove i hengekøyer og telt, mens andre innlosjerte seg på madrasser i hyttas andreetasje.

Lørdag våknet vi opp til sol og fint vær. Værvarselet viste at det skulle komme et kraftig regnskyll utover ettermiddagen, så i ellevetiden pakket vi sekkene våre og satte kursen for Skrimfjellet. Ikke alle hadde tatt det beste skovalget, og med våte joggesko ankom vi toppen litt senere enn først antatt. Solo, nøttemiks og biler-godteri holdt oss gående. Fra start av var det planlagt at vi skulle dele oss i to: gruppe én skulle gå en kort tur, mens gruppe to skulle gå en omvei tilbake. De fleste valgte å gå korteste rute, men åtte studenter takket ja til å bli med på en litt lengre tur.

I raskt tempo marsjerte turleder for gruppe to nedover fjellet med sikte på å rekke tilbake til hytta før regnet kom. I vakkert landskap, med myr, grus og sti, vandret de ni studentene med godt mot. Været var på den gode siden, og med unntak av et lite regnskyll var det opphold hele turen. Ikke alle var like forberedt på at vi ikke skulle gå på sti hele veien, men at vi også måtte karre oss ned i morsomt, men bratt terreng. Heldigvis ble humøret holdt oppe av hyppige blåbær- og tyttebærstopp (både til glede og lett “irritasjon” fra turleder), og med blå fingre holdt vi et godt tempo nedover i terrenget. Tempoet steg etter hvert som vi nærmet oss hytta, og vel nede kunne vi merke av vel gjennomførte 16 kilometer i ulendt terreng. Seks timer på tur resulterte i at en del av oss var litt slitne, men ingen lot det gå utover humøret.

På kvelden ventet vegetartaco til middag og badstue og bading til dessert, og tross kaldt vann og varm badstue var de aller fleste av hyttas gjester innom en tur i badstua. Mer potetgull, kos og spill ventet på kvelden, med Mafia-spillet som midtpunkt.

Altfor raskt kom søndagen på oss, der rydding og vasking sto på planen. Reunion på McDonalds var søndagens høydepunkt, og med is og burger i magen ble det en fin slutt på helgens bli kjent-hyttetur. Takk for turen!

    //Idunn Skjeringstad