NMBU Friluftsliv

27.-29. September 2019

Vi ankom.
Det var mørkt og vått,
prøvde å finne hytten,
men det gikk litt trådt.
Omsider, derimot, så fant vi fram,
og feiret så med en liten dram.

Første dag, i Reineskarvet skal vi gå,
skydekket var lavt, og lite vi så.
Pausene var mange, sko måtte av,
Sverre stilte mange fothygieniske krav.
Om vi nådde toppen, det vet vi ikke,
fordi det var umulig å kikke.
Klokka gikk fra oss- vi måtte snu,
til Sverres største skrekk og gru.
Heldigvis var det pølser i sekken,
så da stoppet vi alle på flekken.
7 timer på tur endte i vannet,
med hele kroppen- fra tå til panne.

Uno ble spilt og alle ble slått,
for Magnus spilte så sabla godt.
Maten var veldig god-
ikke rart, siden det var taco.
Klokka elleve var alle i seng,
det var en trøtt og sliten gjeng.

Søndag morgen kom sola frem,
synd at vi snart skulle hjem.
Heldigvis skulle vi først på tur,
for den hadde Sverre nemlig på lur.
Bergsjøstølen var dagens mål,
men rakk det ei grunnet mye gnål.
Tilbake på hytta er middag fortært,
og mye i helgen har vi lært:

1. uno kan være skikkelig gøy, men også en årsak til mye støy.
2. it’s never too early to turn around, said the guy with all the sound (magnus)
3. it’s never too cold to swim, even thought its hard to get in.
4. turmix og nonstop er sabla godt, spesielt når turen går litt trådt.

 

Vi ble bergtatt av hytta- fjellet kaller, og minnene består til dovre faller.